Adressen er i dag Gamleveien 190 og 195. (Gårdsnr. 102, Bruksnr. 1)

Øvre Jonsrud (Johnsrud) ble ryddet i middelalderen (500 evt.−1500 evt.). Tidlig på 1600-tallet lå gården under Nesøygodset. Senere overtok Peder Nielsen Leuch (eier av Bogstad gård). Han solgte i 1696 gården, bortsett fra Johnsrudsaga, til brukeren som da ble selveier.

Navnet, som også har vært skrevet Johnsrud, kommer av at Jon eller John har ryddet gården.
Det er teorier om at det fantes en eldre, glemt gård ved gravhaugen ved Øvre Jonsrud.

Fra 1692 var det skysstasjon med bevertning på Øvre Jonsrud. Den gamle hovedveien til Bergen gikk over tunet. Skysstasjonen hadde skjenkerett. Fra 1791 ble veien betegnet som kongevei. Fra 1818 var veien også postvei, og på gården er det oppbevart en postpistol som postmannen måtte bringe med seg. I 1858 ble veien erstattet av den nye Ringeriksveien over Sollihøgda.

På Øvre Jonsrud skysstasjon var det bytte av hester for dem som kjørte over Krokskogen. Det var all slags folk, fut og prest, handelsmenn og bønder. Det ble fraktet kull fra Ringerike til Bærums Verk, og fra Hadeland Glassverk ble det fraktet varer til Christiania Glassmagasin. Dessuten kom driftebønder med kuer, geiter, sauer og hester fra Hallingdal og andre steder for å handle.

Skysstasjonen kunne forlange at folk fra de andre gårdene i Lommedalen måtte stille med hester og folk når det var behov. Det var vanligvis 8 hester på stallen på Øvre Jonsrud. Døgnet rundt var mange skyssgutter og tjenestejenter på plass.

Øvre Jonsrud var en storgård i Lommedalen og hadde mye skog.
Det ble sagt at i Lommedalen var det slik at tjenestefolk og husbondfolk arbeidet og spiste side om side, bortsett fra på Øvre Jonsrud.

Hovedbygningen er bygget i empirestil fra 1800-tallet og er verneverdig. (I SEFRAK-registeret står det at huset er fra 1600-tallet).

Tidligere lå det en ferdingestue på tunet på Øvre Jonsrud. Der kunne de med dårlig overnatte.
De kondisjonerte (folk fra overklassen) tok inn i hovedhuset på gården.

Plasser under Øvre Jonsrud.
Kampen (tidligere en del av Danielsbråten) på den andre siden av dalen lå en periode under Øvre Jonsrud. Se egen omtale

Jonsrudkampen, som ligger nord for Kampen, ble kjøpt av Øvre Jonsrud på 1850-tallet og ble benyttet som seter for Øvre Jonsrud frem til mellomkrigstiden (omkring 1930). Se egen omtale
.
Sørbråten og Trillerud (Kleven), Stensrud og Gulhoug var husmannsplasser under Øvre Jonsrud. Se detaljkart

Granbakken var et overnattingssted som lå i bakkene ovenfor Øvre Jonsrud. Se egen omtale

Johnsrudsaga og J.J. Johnsrud Kasse og Trevarefabrikk A/S.
Se egen omtale

Gravhaug fra bronsealder − jernalder.
Se egen omtale

Gammalt frå Lommedæl`n
Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt frå Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt): "Da morfar min, Krestian Burud, var unggutt, sku’ kongen kjøres over tel Ringerike og Hønefoss, og da skulle skyssen alltid gå i trav. Hesta kunne itte gå i skrett når kongen sku’ kjøres. Og hvis’n er litegranne kjent med Jonsrudkleivene og veien videre innover, så veit’n å det vil si å kjøre i trav det støkket. … Dom spente seks gamper for kongegiggen. Og i trav sku’ det gå. Så dissa stakkars skyssgutta hadde it’no anna å gjøra enn å ta godt tak i hesterompa med den eine handa og bruke pisken med den andre. Så gikk det i fult trav tel dom stoppe på Midtskauen. "Men da pesa je fælt" sa’n morfar". (De hadde ikke vogner med fjæring den gangen, men passasjerene satt på en bred myk planke).

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum

Se også Skjenkerett og alkoholsalg i Bærum

Kilder:

Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek

Martinsen, Liv. (1983) Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget

Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-Forlaget

Christophersen, O.H (2010). På gamle veier og nye stier i Oslomarka. Andresen & Butenschøn Forlag

SEFRAK-registeret